Om den genuine foreldreretten i avisen Dagen.

8. juli har gen.sekr. Torgeir Flateby nedenstående artikkel i I Fokus i Dagen. Ca fem ganger i året har han slike faste artikler, men skriver også av og til ellers. Her omtales det han kaller den genuine foreldreretten fundert i religion, filosofi og moral.
2014-07-10

Den genuine foreldrerett.
Gen.sekr. i KFF Torgeir Flateby

I Dagen 11 juni omtalte vi en foreldrerett som er sterkere fundert enn valgfrihet. Vi hevdet at en slik foreldrerett uansett må sikres i ny friskolelov! I tillegg må loven åpne for valgfrihet etter det politisk ønskelige.

En foreldrerett basert på religiøs, filosofisk og moralsk overbevisning og på religionsfrihet omtales bl.a. i FNs Konvensjon om Sivile og Politiske rettigheter. Artikkel 18 kopler disse anliggender sammen og i 18.4 får foreldrene «frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres religiøse overbevisning». Også andre konvensjoner som er del av den norske menneskerettsloven, sier det samme, f.eks. den Europeiske Menneskerettskonvensjon, Første Tilleggsprotokoll, artikkel nr. 2: «Funksjoner som staten påtar seg i utdanning og undervisning skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres filosofiske og religiøse overbevisning.»

Denne begrunnelsen ligger under bl.a. de kristne skolene. Vil ikke skolene ha konkurranse eller mener kristne skoler seg bedre enn alle andre friskoler? Dette handler om å sikre mindretallene i samfunnet. Samfunnet må som nevnt, også sikre valgfrihet på skoleområdet i ønskelig omfang med lovverk.

Hva innebærer så denne «genuine» foreldreretten i forhold til ny friskolelov?  

For det første må retten følges opp av en frihet til å synliggjøre det grunnlag slike skoler er fundert på. Uansett må skolene være jevngode med offentlige. Med basis i privatskoleloven er det laget en egen forskrift om synliggjøring. Her stilles det krav til pedagogisk alternative skoler at de må være tuftet på anerkjente pedagogiske retninger og konkrete krav som følge av dette. Likedan er det krav til religiøse skoler, de kristne skolene må f.eks. ha et kristendomsfag.

For det andre må godkjenning av slike skoler være sikret og ikke kunne overprøves av et kommunalt vedtak eller en vetorett begrunnet i behov, økonomi eller uenighet i skolens grunnlag. I den såkalte dispensasjonsloven vedtatt i Stortinget i juni, var det flertall for kommunal vetorett. Det forstår vi, men i forhold til det vi har kalt den genuine foreldrerett, er ikke veto riktig politikk. Alle privatskolelovene fra 1970 unntatt friskoleloven fra 2003-2005 har bygd på den genuine foreldreretten. At kommunen/fylket kan diskutere størrelsen på en alternativ skole, er en annen sak. 

Powered by Cornerstone