Det er forskjell på foreldrerett og valgfrihet!

En litt endret utgave av denne artikkelen har ligget på verdidebatt i Vårt Land fra pinseaften. Se her.

Enda en utgave av artikkelen med litt diskusjon med en leder i Dagen ble tatt inn i Dagen på side 3, Synspunkt 11/6. 

Foreldrerett eller valgfrihet?
Gen.sekr. Torgeir Flateby, KFF

I debattene som går om ny privatskolelov er foreldreretten viktig, men selve begrepet blir svært ulikt forstått.

Tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet sier bl.a. «Det bør ikke være statens oppgave å vurdere hvilke grunner foreldrene har til å velge annen skole.» Avisen Dagen mente nylig at KrF «.. vil nekte andre foreldre den retten man ønsker at blant andre kristne foreldre skal ha…». Skal alle grendeskoler som nedlegges ha rett til å bli opprettet på ny som private begrunnet i foreldreretten?

I menneskerettene omtales på den ene side en rett til å opprette andre skoler enn de offentlige og foreldres rett til å velge dem. Vi kaller det valgfrihet. Men «foreldreretten» omtales enda mer grunnleggende i menneskerettene som en rett innenfor undervisning og skolevalg fundert i foreldres religiøse, filosofiske eller moralske overbevisning. Den har et grunnlag i religionsfriheten og i vernet av retten til familieliv. På undervisningsområdet er inkludert retten til å bestemme over barnas livssynsmessige oppdragelse. Inge Lønning uttrykte det overfor kristne skoler av og til slik at de er fundert i en «dobbel menneskerett». Vi kan si at i denne omtalen blir foreldreretten å se på som en mindretallets rett i samfunnet til å sikre samvittigheter som er i klemme.

I Norge er valgfriheten ivaretatt på grunnskoleområdet gjennom opplæringslovens § 2-12 hvor det gis rett til å opprette skoler. Skolene kan ta ubegrensede skolepenger, de kan selv velge elever og de kan tjene penger på skoledrift fundert i denne loven, men de får ikke statsstøtte. Videregående skoler uten eksamensrett og statsstøtte kan fritt etableres.

Den genuine foreldreretten sikres gjennom lov om private skoler som gir tilskudd til slike skoler og stiller strenge krav til bl.a. innhold, inntak av elever og økonomi.  Særskilte formål av religiøs og filosofisk inklusive pedagogisk art blir vektlagt ved godkjenning som det grunnleggende. I denne loven har også samfunnet allerede åpnet for noen skoletyper i tillegg til dette. Vi nevner skoler med formål toppidrett og utenlandske skoler.

Vi mener foreldreretten som begrep settes på en prøve i spørsmålet om godkjenning av grendeskoler. Skal lovlige fattede kommunale vedtak om nedleggelse av slike skoler enkelt overprøves ved henvisning til foreldreretten? Denne foreldrerettsforståelse handler mer om valgfrihet slik det lå under friskoleloven fra 2003-2005. Vi kan ikke se at dette var meningen med privatskoleloven og foreldrerettsargumentasjonen bak denne i sin tid, heller ikke med den forståelse vi har lagt til grunn over. Vi mener at hvis alternativt pedagogisk eller religiøst formål kommer opp i ettertid som svar på nedleggelse av lokal skole, kan en stille spørsmål om det er foreldrerett eller valgfrihet som ligger bak? Hvis foreldre mener de av samvittighetsgrunner må ha et religiøst eller filosofisk alternativ til sine barn, mener vi saken allerede burde ha kommet opp som selvstendig skolesøknad, ikke som svar på en nedleggelse! Nå framstår slike lett som alternative skoler med vikarierende argumentasjon. Så må vi ikke utelukke at slike situasjoner utløser samvittighetsnød av religiøs eller filosofisk karakter, men denne nøden burde ha kommet i møte med skolen, skolens innhold, skolens religiøse og filosofiske eller pedagogiske ståsted, ikke pga beliggenhet.

En muslimsk skole kan absolutt være begrunnet i denne genuine foreldrerett.

Vi har pekt på en foreldrerett som er sterkere enn valgfrihet. Denne foreldrerettsforståelse må ligge i bunnen som en mindretallets rett i vårt samfunn og den må uansett sikres i ny friskolelov! Men så får samfunnet i tillegg åpne for valgfrihet etter det som politisk er ønskelig og tjenlig.