Om hvordan man kan forsikre seg mot at private skoler siler ut elever med lave karakterer etter innføring av ny privatskolelov.

Besvart: 18.12.2013 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål 27

Martin Henriksen (A): Regjeringa har varsla en ny privatskolelov som åpner for flere privatskoler. I Sverige har SVT avslørt at en rekke private skoler systematisk siler ut elever med lave karakterer til tross for at det er ledige plasser på skolen, jf. oppslag i Vårt Land 31. oktober 2013, og at slik siling er i strid med svensk lovverk. På hvilken måte mener statsråden man kan forsikre seg mot en slik praksis i Norge etter innføring av en ny lov om private skoler?             

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:01:55]: I dagens lov er det slik at godkjente skoler skal ha hele landet som inntaksområde, og at inntaket av elever skal være ikke-diskriminerende.

Det har denne regjeringen ingen planer om å endre på i en ny lov.

Martin Henriksen (A) [14:02:11]: Jeg takker statsråden for et kort svar.

Men jeg tror det statsråden må ta inn over seg, er at hvis man har privatskoler som blir svært populære og får flere søkere enn plasser, er spørsmålet hvordan et opptak skal skje. Dersom en ny privatskolelov fører til økt etablering av private skoler i Norge, er det sånn at f.eks. for skoler uten karakterbasert inntak, som barneskoler og ungdomsskoler, må det i større grad enn i dag bli en eller annen form for siling.

I Sverige har systemet med fritt skolevalg bl.a. ført til økt segregering og synkende resultater. Prosjektlederen for PISA i Sverige peker på bl.a. det frie skolevalget i Sverige – det systemet der – som årsak til synkende resultater.

Da har jeg lyst til å spørre kunnskapsministeren: Ser han at fritt skolevalg, som det er beskrevet bl.a. i Høyres program, kan gi negative resultater i Norge, på lik linje med det som har skjedd i Sverige?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:03:14]: Jeg vil bare gjenta svaret på det første spørsmålet: Dette er strengt regulert i dagens privatskolelov – et prinsipp som også de rød-grønne partiene støtter. Det prinsippet kommer til å stå også i en fremtidig privatskolelov.

Hvis det er slik at det prinsippet ikke er sterkt nok, hvis det kommer eksempler på det, kan vi godt vurdere å skjerpe det inn. Men vi kommer altså til å beholde regelverket som det er i dag, akkurat som det står. Så det kommer ikke til å være noen adgang til å gjøre noe annet der.

Når det gjelder fritt skolevalg, peker forskningen på litt forskjellige ting. Hvis man kan bruke et anekdotisk eksempel i stedet, er Oslo en kommune som har hatt fritt skolevalg i veldig mange år. Samtidig er det en av de skolene i landet – et av fylkene, en av kommunene i landet – som har best resultater, som har mest sosial mobilitet i skolen sin, som er flinkest til å løfte de elevene som trenger ekstra utfordringer.

Så det er åpenbart at det ikke er noen motsetning mellom det å la elevene velge skole og det å ha en kvalitativt god skole som også er god på sosial utjevning.

Martin Henriksen (A) [14:04:15]: Begrunnelsen kunnskapsministeren nå gir, avhenger også av hva slags system man har for fritt skolevalg.

Det Høyre har beskrevet sjøl, er fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser. Det er det systemet som bl.a. den svenske prosjektlederen for PISA egentlig advarer mot i Sverige. Jeg er en av dem som tror at samme politikk i Norge og Sverige stort sett gir samme resultat også. Dersom man skal ha en lov der krav til kvalitet skal være kriteriet for om noen skal få starte privatskole, vil de store, kommersielle kjedene raskt etablere seg her til lands. Da får vi en ny skolesituasjon. Fritt skolevalg og endret finansiering for de offentlige skolene kan være med å endre Skole-Norge ganske drastisk.

Hvordan skal man da kunne hindre til dels store endringer i tilbudet og sikre det offentliges mulighet til f.eks. å dimensjonere linjetilbudet, når elever kan søke seg fritt til skoler, offentlige som private, på tvers av fylkesgrensene, som er det systemet Høyre ønsker?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:05:20]: Det var veldig mange spørsmål.

La meg bare først si at man gjerne må starte noe man kaller en kommersiell friskole i Norge, men man kommer ikke til å få lov til å ta ut utbytte. Per definisjon kommer det ikke til å bli lov med kommersielle skoler, for det skal ikke være lov å tjene penger på skoledrift i Norge – heller ikke med en ny friskolelov.

Det som står i regjeringsplattformen, er at man skal ha fritt skolevalg også på tvers av fylkesgrensene. Jeg mener det er fornuftig, hvis man gjennomfører det på en klok måte. Det er veldig merkelig, mange steder, at en elev som kanskje bor nærmere en skole i et annet fylke, ikke skal ha muligheten til å søke på den skolen som er nærmest, eller at skoler som utvikler spesielle tilbud, satser på realfag, naturfag eller noe annet, ikke skal ha muligheten til å tiltrekke seg elever fra andre fylker.

Så er det en ærlig sak at Arbeiderpartiet er mot fritt skolevalg uansett. Det er nå greit – men det er ikke denne regjeringen.