|
|
||||||||||
| ||||||||||
KFF fykende uenig med Utdanningsforbundet!Publisert: 23.02.2010 KFF reagerer sterkt på en høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet om private skoler. Redaktøren i deres blad Utdanning har imidlertid lovt å ta inn en artikkel av gen.sekr Torgeir Flateby i bladet under vignetten Innspill med det første. Artikkelen avsluttes slik: "....Vi finner dessverre ingen troverdighet i UFs høringsuttalelse om saken. Den kan muligens fremstå som et politisk frieri til den rødgrønne regjeringen. Den tar ikke sine egne organiserte i friskolene på alvor. Friskolene får ikke tillit til eventuelt å inngå tariffavtaler med en slik organisasjon som vi mener at i høringsuttalelsen bygger på manglende faktakunnskap. Vi mener UFs styre burde trekke hele uttalelsen eller ved første anledning sende en ny! " Du kan lese hele artikkelen her: Nytt slag mot friskolene og de ansatte der! (Åpent brev til styret i Utdanningsforbundet) Av gen.sekr Torgeir Flateby, Kristne Friskolers Forbund Utdanningsforbundet (UF) sendte 25. januar 2010 en høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet hvor det bl.a. står: ”Utdanningsforbundet er prinsipielt imot at private skoler skal ha mulighet til å opprette investeringsfond og overføre driftstilskudd fra et år til et annet. Vi er oppmerksom på at dette er en følge av vedtak i Stortinget. Vi mener at Utdanningsdirektoratet bør ta initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å få fjernet denne muligheten som gir private skoleeiere en mulighet til offentlig finansiering av sine kapitalutgifter, som i praksis går ut over den finansieringa som offentlige skoler har tilgang til.” Vi forferdes over at UF sender en slik uttalelse. Selv om UF har vært sterkt mot visse private skoler og generelt utrykker seg kritisk til privatskoler, har man tidligere hevdet at de er prinsipielt for de av dem som er pedagogisk alternative eller religiøse. UF jobber aktivt med å prøve å få til tariffavtaler med de alternative privatskolene og de ønsker å organisere deres tilsatte. At de så fremmer slike synspunkter, er vanskelig å forstå og vi spør oss hvorfor? Det kan bunne i manglende kunnskap om privatskolenes finansieringssystem? Eller UF kan ha skiftet syn på de alternative skolene? I så fall er dette ganske dramatisk. Eller det hele kan være en ”politisk bestilt” uttalelse siden det man omtaler i høringen ikke er høringstema. Det er jo tillatt, men det vekker mistanke at man benytter en slik anledning. Vi kan håpe at hele uttalelsen er en arbeidsulykke fra forbundets side, da den ikke er underskrevet av den valgte forbundsledelsen. Til saken vil vi for det første arrestere den feil som fremkommer i siste periode, nemlig at mulighet til å opprette investeringsfond og å overføre driftsoverskudd ” i praksis går ut over den finansiering offentlige skoler har tilgang til”. Offentlig skoler har husleie og kapitalutgifter dekket av det offentlige. Fylker og kommuner holder de offentlige skolene med bygninger og med driftskapital. De private skolene har ikke dette inkludert i tilskuddene, men gjennom de forhold UF går mot gis en liten åpning til å bruke de driftstilskudd man får, til dette, dog innenfor et gjennomregulert non-profit system. For det andre vil vi nevne at den mulighet som ligger i å overføre et eventuelt overskudd fra et år til et annet handler om å ha en driftskapital og mulighet f.eks til ikke å si opp en ansatt umiddelbart om det skulle bli driftsendringer. Pengene må imidlertid brukes opp året etter at de er avsatt og er ingen langsiktig ordning. For det tredje er investeringsfondet en mulighet, dersom det skulle kunne bli et lite overskudd på driften, til å kunne spare litt til investeringer, fremtidige reparasjoner, oppfylling av offentlige pålegg eller utbygging, noe de private skolene altså ikke får tilskudd til. Vi kan fortelle våre lesere og UF at det er minimale muligheter til å nytte investeringsfondet. Det er innført gode utvidelser av elevenes rettigheter både i friskoleloven i 2003 og ny privatskolelov i 2007. De 2 lover har innført betydelige utvidelser i kvalitetssikringskrav og i krav til byråkratiske systemer. Innstramning i økonomiforskriften og kravene etter gratisprinsippet er 2 andre elementer. Samfunnets generelle krav til bygningsstandard, allmenn tilgjengelighet og krav etter HMS regler, er andre sider. Alle disse tiltak er innført uten at tilskuddssystemet er forbedret eller økonomien kompensert. Vi finner dessverre ingen troverdighet i UFs høringsuttalelse om saken. Den kan muligens fremstå som et politisk frieri til den rødgrønne regjeringen. Den tar ikke sine egne organiserte i friskolene på alvor. Friskolene får ikke tillit til eventuelt å inngå tariffavtaler med en slik organisasjon som vi mener at i høringsuttalelsen bygger på manglende faktakunnskap. Vi mener UFs styre burde trekke hele uttalelsen eller ved første anledning sende en ny!
|
||||||||||
© Copyright Kristne Friskolers Forbund. | ||||||||||