Meny
Du er her:Forsiden::maler::Inntaksreglement og andre reglementer

Inntaksreglement og andre reglementer

Publisert: 18.07.2007
Ved tilsyn av private skoler som er godkjent etter privatskoleloven (heretter kalt friskoler), blir inntaksreglene og andre reglementer gjenstand for tilsynets interesse. Her er en gjennomgang av ulike reglementer.

Inntaksreglement

Privatskoleloven § 3-1 har bestemmelser om elevopptak i friskoler.

Friskoler må ha et inntaksreglement, og dette skal gjøres kjent for søkere på forespørsel. Mange skoler legger inntaksreglene ut på skolens nettsider.

Inntaksreglene skal først og fremst angi prioritering av elever når antall søkere overstiger skolens kapasitet. Prioriteringen skal følge saklige kriterier som skolestyret fastsetter. Den eneste prioriteringen som er lovfestet, er at voksne med rett skal prioriteres etter ungdom med rett ved inntak til videregående skoler. Dette må tas med i inntaksreglene.

Følgende informasjon, som er bestemmelser hentet fra selve lovparagrafen, må også være med:
- hele landet er intaksområde
- søkere har klagerett etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.
- spesielle forhold som er nevnt i lovparagrafen og som er aktuelt for skolen, f.eks inntak av voksne uten rett, realkompetansevurdering, spesielle forhold knyttet til skoler for funksjonehemmede og utenlandsskoler etc.

Alle skoler, også de som sliter med å fylle opp ledige plasser, må ha regler for hvordan søkere prioriteres dersom søkingen overgår kapasiteten.

Medlemsskoler og kristne skoler som søker om godkjenning, kan henvende seg til KFF-sekretariatet pr e-post og få tilsendt eksempler på godkjente inntaksreglementer for ulike typer skoler (bibelskole inkludert).

Av erfaring vet vi at følgende prioriteringsregler blir ansett som saklige:
Karakterer (inntak til videregående)
Medlemskap i kirkesamfunn, menighet etc.
Søker har søsken som er eller har vært elev ved skolen.
Ansattes barn.
Geografisk nærhet til skolen.
Spesielle ferdigheter (aktuelt ved inntak til utdanningsprogram med f.eks idrett eller musikk i videregående).

Inntaksreglene kan inneholde bestemmelser om søknadsfrist og/eller bestemmelser om at inntak ikke foretas etter en gitt dato. Skolene kan ta inn elever etter skoleårets siste telledato selv om eleven da ikke utløser tilskudd. (Dette siste har KFF fått oppgitt i e-post fra Kunnskapsdepartementet.)

Merk at brevet som går til elev/foresatte med tilbud om skoleplass ikke kan inneholde betingelser om f.eks deltakelse på dugnader eller frammøte til foreldremøte. Skolen skal være åpen for alle som har rett til inntak ved en offentlig skole, det vil si at også barn av foreldre som skulker dugnader har rett til inntak.


Ordensregler

Ordensregler er obligatorisk ved alle skoler godkjent etter privatskoleloven.

Se egen artikkel om dette. 
(Ledertips - Reglementer - God informasjon om ordensregler)

KFF-sekretariatet kan på forespørsel (e-post) sende eksempler på godkjente ordensregler.


Grunnregler/vedtekter

I tillegg til inntaksreglement og ordensreglement må private skoler godkjent etter privatskoleloven ha regler for hvordan skolestyret velges/utpekes. Dette inngår gjerne i skolens grunnregler eller vedtekter.

Normalt vil også grunnreglene si noe om eierskap og organisasjonsform, skolens basis (f.eks kristent verdigrunnlag) og hvordan en eventuell avvikling av skoledriften skal håndteres.

Grunnreglene utformes av dem som oppretter rettssubjektet som skolen skal være. I et aksjeselskap er det følgelig aksjeeierne (generealforsamlingen). I en stiftelse er det "oppretteren", den eller de som oppretter stiftelsen, som utformer vedtektene. Er skolen organisert som en forening, er det foreningens årsmøte som vedtar foreningens grunnregler.

I et aksjeselskap er valg av styre regulert i
aksjeloven § 6-1 og 6-3.

I en stiftelse må oppnevning eller valg av styre skje innenfor de rammer som settes av stiftelsesloven §§ 26 - 33. Merk at et annet organ enn stiftelsens styre kan velge styrerepresentanter, jfr stiftelsesloven § 36.


Delegasjonsreglement

Privatskoleloven § 5-2 omtaler visse forhold som må være styrets ansvar og oppgave og som ikke kan delegeres til andre. Utover disse forhold kan alt delegeres, men delegasjonen må gjøres skriftlig i et delegasjonsreglement.

Eksempler på delegasjon av myndighet til å ta avgjørelser (fra styret til andre personer/organer), er:
- Inntak av elever
- Ansettelse (ansettelse av rektor kan ikke delegeres)
- Innvilgelse av permisjoner (både elever og ansatte)
- Fritak fra aktiviteter i KRL-faget (NB! Elever i kristne skoler har ikke rett til fritak på samme måte som i offentlig skole, jfr privatskoleloven § 3-12, men de kan gis fritak.)
- Godkjenning av elevs skoleår i utlandet (gjelder videregående)
- Utleie av lokaler
- Fastsettelse av ansiennitet (lønnsplassering) og myndighet til å inngå avtaler med personalet ang lokale lønnstillegg og lokal tilpasning av arbeidstidsavtalen for lærere.
- Fastesette studiereiser, ekskursjoner, leirskole etc


Andre reglementer

Reglementer og rutiner er to nært beslektede temaer, med flytende overganger. En privatskole trenger regler og rutiner på en rekke områder.

Vi nevner de to viktigste områdene:

- Helse, miljø og sikkerhet for elever og ansatte
- Behandling av personopplysninger (f.eks datasikkerhet, taushetsplikt)

x