Taper kommunen penger?

Publisert: 28.01.2004

Ved etablering av frittstående grunnskoler eller videregående skoler er det vanlig at politikere på venstresiden hevder at kommunen/fylkeskommunen taper penger når friskolen starter opp. Har disse politikerne rett i sine påstander?

Friskoleloven gir grunnskoler rett til godkjenning når visse krav er oppfylt. Departementet vurderer å endre friskoleloven og innføre samme ordning for videregående skoler. Ett av kravene er at etableringen av skolen ikke må medføre "vesentlege negative følgjer for vertskommunen".

Her skal vi ikke gå inn på hva som er "vesentlege" negative følger. Et visst økonomisk tap for kommunen er muligens ikke "vesentlig" nok til å stoppe en friskolegodkjenning. Vi stiller spørsmålet mer åpent og ser på om det i det hele tatt er rett å snakke om økonomisk tap for kommunen/fylkeskommunen.

Bakgrunnen for påstanden er at staten reduserer støtten til (fylkes-)kommunene når en elev forlater den offentlige skolen og går over i en friskole. Ved første øyekast kan det altså se ut som om kommunen taper penger. Nærmere undersøkelser viser imidlertid det motsatte: Frittstående skoler er lønnsomt for kommunen/fylkeskommunen!

Vi prøver her å forklare hva som skjer:
1. Det foregår en overføring av penger fra stat til kommune/fylkeskommune. Kommunene får ikke bare inntekter fra kommuneskatten. De statlige overføringene skal korrigere og kompensere for forskjeller mellom kommunene slik at alle kommuner og fylkeskommuner kan tilby sine innbyggere et mest mulig likeverdig tjenestetilbud. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner er beskrevet i dokument som kommer nytt hvert år: "Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner" . Det som gjelder budsjettåret 2004 kan leses her: Rundskriv H-24/03 (Inntektssystemet 2004 for kommuner og fylkeskommuner. Beregningsteknisk dokumentasjon til St prp nr 1 (2003-2004))

2. I utgangspunktet gis det et tilskudd pr innbygger til kommunene. Dette tilskuddet korrigeres imidlertid ut fra utgiftsbehovet som kommunen eller fylkeskommunen har. Hvis kommunen har svært mange barn i skolepliktig alder i forhold til andre kommuner, øker dette tilskuddet. (Andre faktorer som øker tilskuddet: Mange arbeidsledige, mange innbyggere over 80 år mm). Også størrelsen på kommunens egne inntekter (fra bl.a kommuneskatt og inntekter fra kraftproduksjon mm) er med og regulerer rammetilskuddet fra staten slik at kommuner med store inntekter får mindre overført fra staten.

3. Staten trekker tilbake noe av overføringen til kommunen når et barn forlater den kommunale skolen for å begynne i en friskole. Statsråd Giske begrunnet denne ordningen i Stortinget 22.11.00 (se referat fra spørretimen): "Det kan jo ikke være slik at en kommune som har en veldig stor andel elever i private skoler, av den grunn skal få større støtte pr. elev i den offentlige skolen. Hvis man hadde et slikt system, ville en kommune som hadde nesten alle elevene i private skoler, fortsatt få veldig mye penger for den offentlige skolen, og det ville være urimelig overfor dem som har alle elevene i den offentlige skolen."

4. Størrelsen på beløpet som trekkes inn, var konstant i mange år. I 2003 økte denne satsen, og i 2004 økte den enda mer. Satsene oppgis hvert år i såkalt "Grønt hefte" fra Kommunaldepartementet, hvor tallmaterialet og beregningene som ligger til grunn for statens rammeoverføring til kommunene, er oppgitt. Dokumentet utgis som et rundskriv fra Kommunal og Regionaldep. (Rundskriv fra KRD finnes her)
Det er én trekksats for vanlig grunnskoleunvdervisning, én for spesialundervisning og to satser for videregående opplæring (avhengig av om det er ressurskrevende studieretning).
- Trekksatsen for videregående skoler i 2004 er oppgitt her:
Vedlegg 1 Tabell A i Rundskriv H-24/03
- Trekksatsen for grunnskoler i 2004 er oppgitt her:
Vedlegg 2 Tabell A i Rundskriv H-24/03

5. Alle penger som staten trekker inn som følge av at noen av kommunens/fylkeskommunens barn og unge går i frittstående skoler, blir fordelt på samtlige kommuner/fylkeskommuner i Norge. Staten beholder ikke pengene. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner innebærer følgelig både et fratrekk og et tillegg som følge av at det finnes friskoler. Hvis en kommune har akkurat like stor andel elever i friskoler som for landsgjennomsnittet, vil kommunen få utbetalt nøyaktig like mye som de blir trukket. Regnestykket går i 0. Kommuner med få eller ingen friskoleelever går i pluss, mens kommuner med mange friskoleelever blir trukket mer enn de får utbetalt. Men disse kommunene sparer jo også utgifter fordi de frittstående skolene tar utgiftene med å utdanne noen av kommunens barn.

6. I vedleggene til det nevnte (pkt 4) årlige rundskrivet om inntektssystemet (Grønt hefte) finnes det en Tabell A som beskriver hva hver enkelt fylkeskommune og kommune blir trukket og får utbetalt på grunn av elever i frittstående skoler (korreksjonsordningen). Man kan her slå opp på hver enkelt kommune og hver enkelt fylkeskommune for å se regnestykket, hvor mye som blir trukket og hvor mye som blir tilbakeført.
- 2004 fylkeskommuner: Tabell Utgiftsutjevning m.m.
- 2004 kommuner: Tabell Utgiftsutjevning m.m.

7. Hvorfor noen kommuner (de som trekkes mer enn de får tilbake) likevel hevder at de taper penger på friskoleelvene, forklarte statsråd Giske på følgende måte: "Når kommuner med mange elever i private skoler kan tape på trekkordningen, skyldes det at de har ledig kapasitet i kommunale skoler, det vil si at marginalkostnaden knyttet til en ny elev, er lav." (Stortingets spørretime 22.11.00) Saken er jo den at hvis de kommunale skolene kunne ta opp samtlige privatskoleelever uten at en eneste ny klasse måtte opprettes, så ville jo kommunen få langt større inntekter fra staten uten at utgiftene økte særlig mye. Men en kommune som driver skole med så mye ledig kapasitet i klasserommene, driver urasjonell skole. Små klasser er dyrt! Hvis man har råd til å drive med små klasser, så er det jo fint for elevene. Men har man økonomiske problemer, må kommunen selvfølgelig rasjonalisere ved å flytte skolegrenser og lage større klasser. Å skylde på de elevene som ikke er der, enten fordi de har flyttet eller meldt overgang til privat skole, er håpløs argumentasjon. Kommunen må drive skole ut fra det elevgrunnlaget de faktisk har og ikke hva det kunne vært hvis foreldre ikke ønsket friskoler, eller hvis 100 barnefamilier hadde flyttet til kommunen, eller hvis alle familiene i kommunen fikk 10 barn hver.

8. Korreksjonsordningen sørger for at i gjennomsnitt blir det like mye i pluss som i minus fra staten som følge av at noen elever går i private skoler. Inntektene forblir de samme, men utgiftene reduseres! Dette skyldes to forhold:

a) Når en elev går i offentlig skole, må det offentlige betale for det denne eleven trenger av lokaliteter. Hver elev trenger areal i en skolebygning. Når eleven går i privat skole, betaler ikke det offentlige et rødt øre for den kostnaden det er å bygge den skolen som eleven får sin opplæring i. Som et grovt anslag kan man si husleiekostnaden pr elev tilsvarer 20 % av driftskostnad pr elev. Husleieugift pr elev på allmennfaglig studieretning blir da i 2004 ca kr 14.900 pr år, som altså fylkeskommunen sparer. Husleieutgift pr elev i grunnskolen er ca. kr 12.000,-.

b) Kommunen sparer mer i driftsutgifter enn det staten trekker tilbake gjennom korreksjonsordningen. Gjennomsnittskostnaden for en elevplass i en barneskole med 150 elever (spesialundervisning ikke medregnet) i 2004 er kr. 50 027 (ungdomsskole kr 56 254). Staten trekker i 2004 kr 36 630 for hver friskoleelev. Hvis vi forutsetter at klassene er maksimalt fylt opp, vil altså kommunen spare i driftsutgifter kr 13.397 for hver elev i frittstående barneskole og kr 19.624 for hver elev i frittstående ungdosskole. I tillegg kommer innsparingen fordi det trengs færre klasserom.

En konsekvens av dette er at jo dårligere klassene er fylt opp, jo mindre blir innsparingen pr friskoleelev. I perioder med nedgang i elevtallet i en kommune/fylkeskommune, vil den reelle innsparingen for kommunen være liten fordi man har ledig plass i klasserommene.
Samtidig er det klart at i perioder der elevtallet i en kommune/fylkeskommune vokser, vil innsparingen være kolossal for kommunen/fylkeskommunen fordi den slipper å bygge nye skolebygg for å ta unna elevtallsøkningen.
Flaks og uflaks vil dessuten spille en betydelig rolle i regnestykket. Hvis den eleven som velger friskole er akkurat den eleven som fører til at skolen må ha to klasser og ikke bare én, har kommunen virkelig flaks og sparer svært store beløp.

9. Konklusjon:
Svaret på om kommuner og fylkeskommuner taper på at det opprettes friskoler, må besvares med et klart nei. De taper ingen ting i inntekter, i gjennomsnitt. Tvert imot er det lønnsomt for kommuner og fylkeskommuner fordi de sparer betydelige utgifter. Kommuner og fylkeskommuner som ikke korrigerer skolegrenser eller gjør andre rasjonaliseringsgrep når det blir færre elever, får imidlertid en kostbar skolesektor. Dette skyldes organiseringen i kommunen og har ingen ting med friskoler å gjøre. Elevene som av en eller annen grunn ikke er der kommunen ville hatt dem, kan ikke lastes for den urasjonelle skoledriften i kommunen.

10. De kommuner og fylkeskommuner som vanligvis ønsker friskoler velkomne, er de som opplever befolkningsmessig vekst. De ser at de frittstående skolene kan ta toppen av elevtallsøkningen slik at det ikke blir nødvendig å bygge nye skoler. Dette illustrerer at kommunepolitikere og fylkeskommunepolitikere har lett for å legge et svært snevert perspektiv på friskoledebatten. Argumentene de bruker, er knyttet til en spesiell situasjon i en spesiell tid. Slik er det også med de kommunene som påstår de taper penger fordi korreksjonsordningen medfører mer trekk enn tilførsel fra staten som følge av privatskoleelevene. De tar situasjonen for gitt; at de klasser og de skolegrenser man har, fortsatt må bestå til tross for endring i elevgrunnlaget.

11. Det er gjort en konkret beregning av hvor mye Oslo Fylke (kommune) sparer i utgifter til videregående opplæring fordi det finnes private videregående skoler i byen.
Arne Nicolaisen i Steinerskoleforbundet har gjort en større beregning av hva Oslo Fylke sparer hvis det opprettes en Steinerskole på videregående nivå med 400 elever i Oslo. Hans konklusjon er at fylkeskommunen sparer 17 mill. kr pr år.
Arne Nicolaisen har også gjort en mer omfattende undersøkelse av hva Nesodden kommune sparer når en elev går fra den offentlige skolen går over i privat skole. (Beløpet er kr 18.000 pr elev pr år!).

12. Utdanningsdepartementet har en grei redegjørelse for hvordan friskoler påvirker kommuneøkonomien i HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I LOV OM FRITTSTÅANDE SKOLAR datert 17.12.2003, kapittel 10 (Økonomiske konsekvenser av friskoleleoven).