Fylkesmannen i mange fylker har kontrollert at de private skolene som mottar tilskudd etter privatskoleloven ikke tar for høye skolepenger. Her omtales reglene.
Lovgrunnlaget
Maksimal størrelse på skolepengene er fastsatt i privatskoleloven.
For grunnskoler og videregående skoler som underviser etter læreplaner som er lik eller jevngod med Kunnskapsløftet, gjelder privatskoleloven § 6-2.
For videgående skoler som gir tilbud om yrkesrettet opplæring som ikke gis i offentlig skole, gjelder privatskoleloven § 6A-8.
Det framgår av §§ 6-1 og 6-2 at skoler for funksjonshemmede ikke kan ta skolepenger til skoledriften da disse får dekt 100% av driftsutgiftene gjennom statstilskudd.
Tilskuddsgrunnlaget (100% sats), tilskuddsprosenten (85% eller 75%) og beløp for husleie/kapitalutgifter vil altså avgjøre maksimumsgrensen for det en skole kan ta i skolepenger.
Presisering i forskrifter til privatskolelven
Privatskoleloven fastsetter i §§ 6-2 og 6A-8 at skolene kan kreve eleven for et beløp til dekning av husleie- eller kapitalutgifter. Maksimumsgrensen er her fastsatt i forskrift til privatskoleloven § 10-1.
Beløpsgrensen er kr 3400 for grunnskoler og kr 4500 for skoler på videregående nivå.
NB! Merk at skolen må dokumentere at husleieutgift eller kapitalutgifter (dvs. utgifter til f.eks å betjene lån) overstiger henholdsvis kr 3400 (grunnskoler) pr elev pr år og kr 4500 (videregående skoler) pr elev pr år for at skolene skal kunne rehne med beløpene til husleie/kapitalutgift når maksimal sats for skolepenger beregnes. Normalt vil alle skoler ha en utgift som lang overstiger disse beløpene pr elev (beregninger har vist at reell utgift pr elev til skolebygg i offentlig skole er ca 24.000 kr pr elev pr år), men tilsynet krever likevel dokumentasjon.
Betaling for SFO samt kost og losji på internatskoler
Verken lov eller forskrift fastsetter en makismumsgrenes for hvor mye en eier av privat skolefritididsordning kan ta i foreldrebetaling. Det er svært viktig at en privat skole som mottar tilskudd etter privatskoleloven, fører inntekter og utgifter regnskapet for SFO i en egen avdeling i regnskapet. Statstilskudd til skoledriften kan IKKE brukes til å dekke utgifter i SFO, men skolefritidsordningen kan ha "fri stasjon" (dvs slippe å betale husleie) i skolebygningene.
Betaling for opphold på skoleinternat er heller ikke regulert av lov/forskrift. Her gjelder det samme som for SFO: Statstilskudd til skoledriften kan IKKE brukes til å dekke utgifter ved internatet. Inntekter og utgifter knyttet til internatdriften må føres som egen avdeling i regnskapet.
Særskilt om grunnskoler
Det gis ulikt tilskudd til barnetrinnet og ungdomstrinnet. For å utnytte maksimumsgrensen best mulig må det innføres ulik sats for skolepenger for barnetrinnet og ungdomstrinnet.
Tilskuddet til grunnskoler varierer med elevtallet. Små skoler får mer mer elev enn store skoler. Utdanningsdirketoratet har likevel den praksis at det er tilskuddet for skoler med inntil 40 elever som danner grunnlag for beregningen av maksimum skolepengestørrelse.
Dokumentasjon på dette kan leses i dette brevet til Steinerskolen på Nordstrand.
Tilskuddsgrunnlaget (100%) vedtas hvert år i Statsbudsjettet. Gjeldende satser er oppgitt på Utdanningsdirektoratets nettsider.
For grunnskoler gjelder fram til 31.12.2009 en ordning med at tilskuddet til den enkelte skole reguleres etter økonomien i kommunen der skolen ligger. I kommuner som bruker mindre penger på offentlig grunnskole enn gjennomsnittskommunen, reduseres tilskuddet til private grunnskoler. Tilsvarende økes tilskuddet i kommuner som bruker mer penger på offentlig skole enn gjennomsnittskommunen.
Ordningen med kommunekorreksjonsfaktor fases ut 31.12.2009. Les om ordningen her. Kommunekorreksjonsfaktoren påvirker ikke maksgrensen for skolepenger.
Søskenmoderasjon
I noen fylker hvor Fylkesmannen har utført tilsyn har tilsynet ikke tatt hensyn til at enkelte skoler har søskenmoderasjon. Tilsynet har kun brukt ordinært beløp for skolepenger (uten moderasjon) når de har vurdert om skolepengene ligger over eller under maksimumsgrensen.
KFF mener dette er feil ut fra Storingets intensjon slik denne framkommer i forarbeidene til friskoleloven.
Se Innst.O.nr.1 (2004-2005)pkt 2.8 hvor stortingsflertallet sier følgende:
Etter flertallets syn bør det være rom for skolene til å kunne gi søskenmoderasjon. Beregningene knyttet til skolepengenes størrelse bør derfor ikke knyttes direkte opp mot den enkelte elev, men åpne for at det i rimelig utstrekning kan gis søskenmoderasjon. Flertallet vil imidlertid understreke at en rundere forståelse av bestemmelsen ikke må innebære at størrelsen på skolepengene for enkeltelever blir urimelig høye, og viser spesielt til lovens formålsbestemmelse i § 1-1 første ledd og kravet om at skolene skal være åpne for alle, jf § 3-1 første ledd. Samme mulighet gjelder for frittstående skolers bruk av friplass der noen elever ikke betaler eller delvis betaler skolepenger, og slik at elever som ikke betaler skolepenger også telles med i elevtallet som gir grunnlag for offentlig støtte.
Behovsprøvd redusksjon eller fritak for skolepenger
Det kan tenkes at en skole som ønsker å ha en sosial profil, vil gi reduserte skolepenger eller endog friplass til familier i en spesielt vanskelig situasjon. Er dette lovlig?
Flertallet i stortingskomiteen forutsatte at friplass skulle være mulig. Se Innst.O.nr.1 (2004-2005)pkt 2.8 hvor stortingsflertallet sier følgende:
Beregningene knyttet til skolepengenes størrelse bør derfor ikke knyttes direkte opp mot den enkelte elev, men åpne for at det i rimelig utstrekning kan gis søskenmoderasjon. ... Samme mulighet gjelder for frittstående skolers bruk av friplass der noen elever ikke betaler eller delvis betaler skolepenger, og slik at elever som ikke betaler skolepenger også telles med i elevtallet som gir grunnlag for offentlig støtte.
Stortingsflertallet bemerker at en slik praksis "ikke må innebære at størrelsen på skolepengene for enkeltelever blir urimelig høye".
Andre rabatter
Se denne artikkelen på kff.no: Tillatt med ulik størrelse på skolepengene
