Høring i KUF-komiteen 8. mai om disp.bestemmelsen
Saken er ikke nødvendigvis stor og viktig, men den handler også om å legge føringer for ny friskolelov.
En kort versjon av hovedpoengene i KFFs høringsnotat til komiteen ble fremført muntlig av gen.sekr. Torgeir Flateby som var først ut i høringsmøtet. Hele notatet, som kun skal være på en A4 side, var sendt inn på forhånd og kan leses her:
Notat til KUF-komiteens medlemmer foran høringen 8. mai om Prop 75 L.
Dispensasjonsforslaget: KFF er sitert i proposisjonen på at vi støtter endringene. Vi skriver også i vårt høringssvar at vi mener forslaget er en gal ende å begynne i med lovendringer i privatskoleloven. Men fordi vi ser den svært begrensede utvidelsen som nærmest et tilleggsformål til loven, er det i samsvar med vår friskoletenkning og vi støtter den. Vi mener at formålsbestemmelsene er viktige i loven fortsatt. De gir signaler om at friskoler bør være annerledes enn de offentlige skolene selv om de skal være jevngode. Dette mener vi kommer tydelig fram i dispensasjonsforslaget ved eksemplene som brukes og omtalen som gis om hvilke skoler som skal godkjennes; realfagsgymnas og yrkesfag-skoler pluss at de nye skal være nyskapende i forhold til den offentlige skolen og andre private skoler. Uttrykket i lovteksten «særskilde tilfelle» tolker vi også slik at det er et svært lite antall skoler som skal kunne godkjennes etter midlertidig paragraf. Dette ligger til grunn for vår støtte til selve lovforslaget som nå foreligger og er et godt signal for videre utvidelse av loven.
Innvendinger til innholdet i proposisjonen: Vi mener komiteen bør merke seg noen av våre poenger om ny friskolelov. Det inviteres jo til å gi signaler til regjeringens videre arbeid med ny lov. KD selv siterer regjeringserklæringen og peker på flere sider ved ny lov. Bl.a. skal kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Vi mener at den formålsbestemte loven har fungert bra siden 1970 og at de utvidelser i formål vi fikk ved lovendringen i 2007 heller må utvides noe videre. Lovgivningen siden 1970 unntatt i 2003-2005 har understreket de religiøse og alternative skolene fundert i foreldres og elevers behov for alternativer til myndighetenes skoler. Det ligger en ekstra begrunnelse i religion, filosofi og moral i menneskerettene i tillegg til en generell privatskolerett. Dette må være med videre. Vi støtter skolene for funksjonshemmede som også har vært viktige synliggjøringer av formål. Utvidelsen med toppidrettsgymnas og internasjonale skoler likedan. De er klare formål og slike utvidelser som toppidrett kan det bli flere av, slik dispensasjonslovens eksempler viser. Lokale forskerskoler på ungdoms- og videregående trinn, friluftsskoler og videre ped. alternativer er andre eksempler.
Vi mener at innhold og kvalitet alene og rett til godkjenning slik det var i friskoleloven ikke først og fremst åpnet for foreldres og elevers rett og et frirom for alternative skoler til statens. Loven ble en stor åpning for store skoleeiere på vg nivå med nøyaktig samme planer som de off. skolene. Flere aktører fra den gang har kastet stygge skygger på de andre friskolene fordi bl.a. et direkte eller indirekte profittkrav fra eiere har tvunget fram indirekte profitt på tross av lovens entydige non-profittregler.
Våre hovedsignaler til komiteen: Gi en trang åpning for noen få nye dispensasjoner nå. Gi signaler til regjeringen om å bevare formålsbestemmelsene i loven samtidig som innhold og kvalitet ivaretas. Vi mener man ikke skal kunne nekte godkjenning av skoler fundert i alternative rettigheter som religiøse og filosofiske hvis skolene er jevngode, heller ikke begrunnet i en helhetsvurdering som ev. vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Størrelsen på nye skoler kan selvfølgelig skjæres ned. (Nylig har f.eks. en kristen skole fått avslag av U-dir fordi vertskommunen står på ROBEK-lista.) Landet og demokratiet vårt trenger noen flere friskoler og mer mangfold i skolesektoren. Non-profit-prinsippet bør understrekes. Ideelle eiere også bak skolene bør prioriteres eller forutsettes. Utbytteforbudet bør støttes. Skoleeiere må over tid bevise at de har kompetanse og redelige hensikter. Derfor bør heller ikke store aktører slik som i forrige friskolelov, i raskt tempo få søke om og få godkjent en mengde skoler med mange elevplasser. Lovgivningen bør forenkles og skolesystemet avbyråkratiseres. Mer likebehandling av elever og skoler i off. og privat er nødvendig. At 20-dagersregelen fortsatt består uten korreksjoner er blodig urettferdig. Kapitaltilskudd må gis til alle skoler og ikke bare til oppgradering av eldre bygningsmasse slik regjeringserklæringen legger opp til. Dette bør prioriteres raskt, også for ikke å skape kvalitetsforskjeller mellom offentlige og private!
Videoopptak av hele høringsmøtet i Stortingets høringsrom kan sees og høres her.
