Styreleder i KFF til Vårt Land: "Likhetstanken kan diskriminere"

Og han fortsetter: "Et regjeringsskifte øker forventningene, dersom ikke flertallet motarbeider egne verdier og ideologi. Det er gitt positive startsignaler, men vi lever ikke av signaler alene. Kristne Friskolers Forbund (KFF) setter pris på en konstruktiv dialog.

Hvorfor må man stadig forhandle kompromisser og gå på sokkelesten på områder med allerede nedfelte menneskeretter? Retten til å drive friskoler er forankret i både Den europeiske menneskerettserklæringen og FN`s konvensjoner, men undergraves både økonomisk og gjennom vårt lov- og regelverk.

KFF har i år kjempet i til sammen 25 år for friheten til å velge en alternativ skole til den offentlige skole, der elevens behov og livssyn gjør dette ønskelig. Det er valgmuligheten vi sloss for, ikke flest mulig private skoler.

Kompromissene har ført til en sementert økonomisk forskjellsbehandling mellom friskolene og den offentlige skolen. Friskolene «dømmes» til å drive vesentlig billigere, men har samme krav til kvalitet, større krav til rapportering, stadig nye pålegg, kostbar detaljstyring, som i sum også oppfattes som mangel på tillit.

Det er bred politisk enighet om at den største forskjellsbehandlingen ligger i mangel på skolebyggtilskudd: Staten har indirekte forutsatt at undervisningen i friskolen skal skje i friluft, mens den offentlige skole er fri til å fornye seg ved å bygge nytt.

Kompromissene KrF fikk med den rødgrønne regjeringen berget friskolen. Men det situasjonsbestemte kompromissets pris er vedvarende diskriminering. Det er uakseptabelt i lengden. Historien dokumenterer at forventningene hos elever i friskolene kan økes etter høstens valg.

Arbeidet som nå er satt i gang med en ny friskolelov, håper jeg kan signalisere økt tillit til skolene, mindre byråkrati og mindre frykt for at man gjør ting noe ulikt. Gode Jon Lilletun snakket om å snu pyramiden. Når friskolene lykkes med mye, bør man kunne avse litt mer myndighet fra et godt bemannet direktorat ned til kompetente skolefolk som kjenner elevenes behov.

Grunnen til at vi kaller våre skoler for friskoler og ikke privatskoler, er at vi ikke vil bli satt i bås med private skoler som har kommersielle motiver. Friskoleskeptikernes retorikk kamuflerer denne vesentlige forskjellen. Vi ønsker en sterk og god offentlig skole, ikke en privatiseringsreform som åpner for flest mulig private skoler eller nye kommersielle aktører. Alt elevtilskudd må komme eleven til gode. Det inkluderer også eventuelt overskudd.

Venstresidas sterke advarsler mot å ha et skoleslag for «rikfolk», støtter jeg. Men da bør de samme bidra til å fjerne den økonomiske diskrimineringen som tvinger friskolene til å ta foreldrebetaling. Selv om det er mye mindre enn man er vant til fra barnehagen, bidrar det til forskjeller som ikke er lett å begrunne ideologisk. Og det kan gjøres mer for den sosiale profil:

Rusk opp i et regelverk som gjør det mye tøffere for de som strever mest med å fullføre skoleløpet! Stadig mindre fleksibilitet hindrer tilpasninger som tar hensyn til ny kunnskap om eleven underveis.

Friskolene har desidert færrest elever som slutter før tiden, til tross for at de tar inn mange som mislykkes i den offentlige skole. Staten straffer samtidig friskolene ved å ha to tellinger i året, slik at man mister elevtilskudd. Den offentlige skolen slipper unna med èn telling.

Vi er til for alle elevene. Friskolen er en verdibevisst andel av fellesskapets kvalifiserte hender."

Odd Anders With,

Styreleder i Kristne Friskolers Forbund og

adm.leder ved Kristen Videregående skole Trøndelag