Lenker

Jobbikristenskole.no
Kristneskoler.no
KFF-KSS.no

St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja ble lagt fram sommeren 2009. Den omhandler hele utdanningsforløpet fra grunnskole til høyere utdanning. 18. mars kom Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om utdanningslinja (Innst. 192 S (2009–2010) (Midlertidig)).
 

Her er utdrag som stort sett gjelder privatskoler. Det er alt hentet fra mindretallsuttalelser, stort sett fra en samlet opposisjon. Selve innstillingen finnes her.

Disse medlemmer mener meldingen dessverre i liten grad nevner private skoler, fagskoler og høgskoler. Disse medlemmer ser det som helt naturlig at disse utdanningsinstitusjonene medregnes på lik linje med det offentlige i en melding om utdanningslinja. Disse medlemmer mener disse institusjonene er en uvurderlig ressurs som en må benytte seg av og gi likeverdige rammevilkår. Disse medlemmer mener de private skolene gjennomgående må innlemmes i de systemer man nå legger om. Dette gjelder for eksempel når det gjelder avtaler om hospitering for elever oppover i systemet, ulike former for samarbeid i utdanningssystemet og rett til opplæring for voksne.

Disse medlemmer mener det må være en målsetting å få til en mest mulig likeverdig behandling uavhengig av om utdanningen er offentlig eller privat så lenge tilbudet er åpent for alle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ser positivt på private tilbud og supplementer til det offentlige skole- og utdanningstilbudet. Private representerer ofte alternative tilbud og gir foreldre, elever og studenter større valgfrihet. Disse medlemmer mener private også kan bidra til sunn konkurranse og bidra til erfaringsoverføring mellom offentlige og private institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener friskolene representerer et verdifullt alternativ til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener foreldre må ha rett til å velge en annen skoletype for barna sine enn det som det offentlige tilbyr.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at foreldreretten blant annet handler om retten til å velge oppdragelse i tråd med egen overbevisning. Dette medlem vil sikre retten til å starte friskoler basert på alternativ pedagogikk, livssyn eller ideologi, men vil ikke åpne for friskoler basert på kommersiell drift.

...

Disse medlemmer mener meldingen mangler et sentralt element, og det er mobilisering av foreldrene. Disse medlemmer har merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldrenes interesse for barnets opplæring har mye større betydning enn at foreldrene forstår hva barnet lærer. Disse medlemmer mener utgangspunktet bør være at et godt hjem/skole-samarbeid kan kompensere for ulikhetene i elevenes hjemmebakgrunn. Disse medlemmer mener alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring og mener vi må satse enda mer på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Disse medlemmer mener videre at en gjennom en bevisstgjøring av hjemmets rolle både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, myndiggjøring av alle foreldre og kunnskap om gevinsten ved et godt samarbeid mellom hjem og skole vil kunne føre til en større grad av sosial utjevning.

...

Om fagskoler. Overføring av ansvar til fylkeskommunen

Komiteen mener det er viktig at departementet holder oppsyn med at overføringen av fagskolene til fylkeskommunen ikke svekker dette utdanningsløpet. Med hensyn til arbeidet med å utvikle nye kostnadsnøkler for overføringssystemet til fylker og kommuner for 2011 vil komiteen spesielt understreke at midler til fagskolene må fordeles i tråd med fagskoleaktiviteten i fylkene.

Komiteen mener videre at det bør tas hensyn til søkertall og opptakstall ved skolene. Da vil overføringssystemet ha mekanismer som sikrer mobilitet mellom fylkene, slik at det også blir mulig å drive fagskoler med nasjonal rekruttering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ansvaret for finansieringen av fagskoleutdanningene fra 2010 ble overført fra staten til fylkeskommunene, og at finansieringen ble rammefinansiert. Innenfor rammene av fagskoleloven vil det være opp til den enkelte fylkeskommune å vurdere hvilke fagskoletilbud som skal motta offentlig støtte.

Disse medlemmer mener at overføringen av finansieringsansvaret fra staten til fylkeskommunene ikke var en heldig beslutning. Det kan allerede virke som om noen fylker kutter i fagskoletilbudet. I en tid da vi må forberede oss på stor økning i behovet for kapasitet innen utdanning over videregående nivå, er det ikke fornuftig å lage en nasjonal politikk som bidrar til en reduksjon i fagskolenes kvalitet og utdanningskapasitet.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en styrking i kvalitet og kapasitet i landets fagskoler, om nødvendig gjennom å tilbakeføre finansieringsansvaret til staten.»

Disse medlemmer peker på utfordringen som endringen i finansiering vil skape både ved at fylkeskommunene som en av skoleeierne skal fordele midlene, og utfordringen med å opprettholde et godt fagskoletilbud på tvers av fylkesgrenser. Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i regjeringens foreslåtte rammefinansiering. Det er helt avgjørende for å sikre et fortsatt godt fagskoletilbud i hele landet at alle aktører har en reell sjanse til å få del i finansieringen og at det til enhver tid gjeldende linjetilbud og elevtall brukes som grunnlag for fremtidige overføringer.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsmodell som sikrer fleksibilitet i tilbudet og likebehandling av offentlig godkjente fagskoler, og legge frem en sak om dette for Stortinget.»

...

Om høyere utdanning

Disse medlemmer mener at en forventet «ungdomsbølge» inn i høyere utdanning og et økt fokus på voksnes læring skaper behov for flere studieplasser i høyere utdanning. Disse medlemmer mener at også private høyskoler vil kunne avhjelpe dette. De private høyskolene bidrar til å sikre nasjonalt mangfold og diversitet i høyere utdanning, forskning og formidling/innovasjon. De har kvalitet, kapasitet, tilgjengelighet og fleksibilitet til å kunne bidra ved økt studenttilstrømning. De driver sin virksomhet i nær kontakt med arbeidslivet og studieprogrammer karakteriseres av studentene som relevante. Disse medlemmer viser til at i dag utdannes totalt 10–12 pst. av alle norske studenter ved private høyskoler. For enkelte fagområder er prosentandelen langt større. Disse medlemmer mener denne prosentandelen minst bør opprettholdes i de kommende år. Skal dette lykkes må etter disse medlemmers mening grunnbevilgningen til private høyskoler økes. I dag utgjør grunnbevilgningen til private høyskoler 3–3,5 pst. av samlet grunnbevilgning.

 ... en skal kunne møte det økte behovet for plasser, må alle utdanningsinstitusjoner stille opp. Også institusjonene utenfor det statlige universitets- og høgskolesystemet må ta sin del av økningen, og regjeringen må legge til rette for dette.

..

Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen vurderer et studiestøttesystem for studenter ved private institusjoner som gir mulighet for å få omgjort deler av lån til studiepenger til stipend. Gjennom likebehandling av studenter ved private og offentlige institusjoner vil lik rett til utdanning bli ivaretatt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre lik rett til utdanning gjennom å endre studiestøttesystemet slik at tilleggslånet til studieavgifter for studenter ved private institusjoner i større grad kan omgjøres til stipend dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid.»